Novemberbrev

Nå er vi snart ferdig med november. Her har vi vært uten forbindeldelse på husets pcer,  så det har  blitt litt dårlig oppfølging fra min side herfra, forhåpentligvis har noen fulgt med på Siri sin blogg.



I går kveld fikk vi greie på at tre gutter til ble arrestert i løpet av natten. Den ene kjenner vi godt. Han ble også arrestert for noen uker siden, uten at de hadde noe på han. Han komer fra en fattig familie. Israelerne prøver hele tiden å få ungdommene til å gå "over til dem". Det kan være en grunn til at han igjen er arrestert.
Dette skjer hele tiden. Vi publiserte en nesten identisk sak for to dager siden. Det er helt utrolig hvordan folk her tar slike hendelser! Sinnsroen en møter er nesten uforståelig. Men med decenier med okkupasjon har folk tydeligvis lært seg til å leve med den usikkerheten og redselen nattraidene fører med seg.

Nå skal Siri og jeg snart reise til de trygge omgivelsene hjemme. Det blir en stor overgang. Våre palestinske venner må fortsette å tåle de daglige ydmykelsene og trakkaseringen. I dag var det bebudet riving av hus i Silwan i Øst Jerusalem. Vi var i bydelen på fredag og snakket med noen av de som er berørt. Det var en sterk opplevelse. Siste nytt er at rivingen er utsatt.

"Sorgen og gleden vandrer tilhopes" sa alltid min mormor. Det får vi virkelig erfare her.

I går morges var vi på besøk på en av jenteskolene her i byen. Det var en veldig hyggelig opplevelse.
Vi fikk med oss flaggsermonien og morgensamlingen før vi ble vist rundt.
Senere på dagen var vi Nablus, der ble vi bedt inn på te i gamlebyen av en dame som ikke akkurat levde i overflod, men som syntes det var stas med besøk av utlendingene. Ganske utrolig for en nordboer.

Han som skal "overta" etter oss kom for noen dager siden. Det er bra at det blir kontinuitet i arbeidet. Vi lærer han opp så godt som vi kan. I dag har han hatt sin første tur som sjåfør til Jerusalem - der vi skulle på posten for å levere noen pakker. Pakke-seansen tok ca tre timer, inkludert flytting fra det ene postkontoret til det andre, finne lovlig parkering og få båret de store kartongene inn på posten der det var ca 300 mennesker i diverse køer. Postmannen var en ung og tolmodig kar som ikke mistet fatningen i en tilsynelatende kaotisk arbeidssituasjon. Etterpå var vi først og sjekket om huset i Silwan fortsatt stod. Etterpå var vi i Gravkirken, virkelig et vakkert og monumentalt bygg.
Gamlebyen er veldig fasinerende.

Nå er det blitt  kaldt. I dag tidlig var det rim på bakken, og det har kommet litt regn i det siste. Det har resultert i at grønne spirer og små blomster kommer opp. Nå planter de blomkål her hos oss, den skal høstes i februar. Store areal er pløyd, i ørkenen sør i Hebron blir det meste av jorden, som for oss ser ut som sand, pløyd med esel. Det ville være en tolmodighetsprøve av dimensjoner for oss som alltid har det travelt. Der dyrkes det hvete. det virket helt usannsynlig første gangen vi var der - ikke et grønt strå den gangen.